Neste havforskermøte

      Ingen kommentarer til Neste havforskermøte

Neste Havforskermøte blir 12.-13. februar 2019 om KYST
I februar er det klart for neste Havforskermøte. Denne gangen reiser vi til Tromsø, og det faglige fokuset blir «kyst». Norge har en enormt lang kystlinje med fjorder og særegne økosystemer. Størstedelen av Norges befolkning bor langs kysten. Det er langs kysten det meste av verdiskapning, matproduksjon, transport og industri foregår. Og vi vet forbausende lite om kystøkosystemene og endringene som skjer der, blant annet fordi tidsserier og overvåkning er svært begrenset sammenlignet med innsatsen i de åpne havområdene. NHF håper derfor på å spre litt iver og interesse for kystforskning, samtidig som presentasjoner om all annen havforskning også er hjertelig velkommen og høyst ønsket, som vanlig.

Samtidig som vi gleder oss til å møte alle havforskerne har vi lagt merke til at det er omtrent like mange deltagere på havforskermøtene nå for tiden som det var på syttitallet, og bare litt flere enn det var på femtitallet. Norske Havforskeres Forening har altså ikke klart å vokse i takt med økningen i antall forskere og studenter som holder på med havet. Hvorfor? For vi bør vel ha ambisjon om å dekke bredden, og være et naturlig valg for faglig påfyll og diskusjon?

Kanskje holder noe av det samme på å skje med havforskning som skjedde med klimaforskning for et par tiår siden. Da var fagfeltene veldig fragmenterte, man var kjemisk oseanograf, bølgefysiker eller meteorolog, og snakket sammen når man trengte det men helst ikke ellers. Drevet fram av behovet for å forstå de menneskeskapte klimaendringene oppfatter disse disiplinene seg nå som viktige brikker for å forklare jordsystemet. Bølgefysikken er ikke lenger bare interessant for de innvidde, men helt nødvendig for å forstå koblinger mellom hav og atmosfære, for finskala havmodellering og for økologiske prosesser som virker på karbonkretsløpet. Koblingene har blitt viktigere, mellom atmosfære og hav, mellom is og bølger, mellom kjemien i lufta og den i vann, osv. Ved å jobbe sammen har altså ekspertkunnskapen blitt dypere og viktigere, selv om noen av disiplingrensene har blitt utydeligere.

I dag er havet en helt sentral brikke i klimadynamikken, og mange havforskere identifiserer seg kanskje lettere med klimaforskning? Fiskeribiologer er opptatt av å løse de store globale utfordringene med mat til en voksende verdensbefolkning. Andre studerer næringsstoffer fra sjømat og ser gevinster for folkehelse og medisin. Geologene fordeler seg fint mellom de som jobber med olje, mineralutvinning, kartlegging og studier av naturlige prosesser. Legg lakseindustrien, skipsfart, turisme og rekreasjon på toppen, og man ser at havet er et fokuspunkt for mange viktige samfunnsinteresser men hvor metode, verdier og identitet spriker veldig. Kanskje er Norske Havforskeres Forening blitt relativt sett mindre fordi havet har blitt så viktig for alt annet?

Igjen kan vi la oss inspirere av klimavitenskapene. I stedet for å mure seg inne ble disiplinene viktigere ved å oppsøke nye møteplasser, når de utforsket grensene mot andre fagfelt. En større møteplass om klimaforskning har for eksempel ikke utryddet bølgefysikken, men revitalisert den og ført til vekst og videreutvikling. Neste havforskermøte vil derfor arrangeres samtidig med det årlige møtet til en forening med tilgrensende fagfelt. Denne gangen har vi valgt å flytte Havforskermøtet noen måneder, til 12.-13. februar 2019 i Tromsø, slik at vi kan ha det samtidig med møtet for Norsk Økologisk Forening (NØF). NØF er ganske nystartet og har cirka 200 medlemmer på sine møter, men er dominert av terrestre økologer. Tanken er én felles dag der land møter hav, med inviterte foredragsholdere og gode faglige foredrag fra medlemmene. Etter lunsj satser vi på en felles, åpen debatt på universitetet, og avslutter dagen med en felles fest om kvelden. Dagen etter har vi havforskere for oss selv, vi løfter fram alle de andre sidene ved havet, og så tar vi en bløt havforskerfest om kvelden, med sanger. Sett av datoene, så kommer vi med mer informasjon om programmet etter hvert som det faller på plass.

Kanskje blir det gøy, og vi ser at våre havrelaterte fag blir større og viktigere når vi ser dem i sammenheng med nærliggende fagfelt? Eller kanskje vil vi oppleve at vi har særegenheter som forsvinner når vi er sammen med andre, og at vi vil ha møter for oss selv for å rendyrke en egen profil? Den debatten tar vi på slutten av Havforskermøtet, for å bli enige om veien videre. Skulle det gi mersmak, kan vi planlegge for felles møte med Norsk Geofysisk Forening året etter, hvor klima i så fall blir et naturlig felles interesseområde.

Håper vi sees i Tromsø 12. og 13. februar!